Informasjon

Her finn du viktig informasjon.

  1. økt 08:10 - 09:05
  Friminutt                        09:05 - 09:15
  2. økt 09:15 - 10:10
  Matpause   10:10 - 10:40
  3. økt 10:40 - 11:35
  Friminutt 11:35 - 11:45
  4. økt 11:45 - 12:40
  Friminutt 12:40 - 12:50
  5. økt 12:50 - 13:46

Elevrådet skal vera elevane sitt interesse og samarbeidsorgan på skulen. Dei skal fremja felles interessene til elevane på skulen og arbeida for å skapa eit godt lærings- og skulemiljø. Rådet skal og kunne uttala seg i og koma med framlegg i saker som gjeld nærmiljøet til elevane.

Dei har møte om lag ein gong i månaden. Ved starten av skuleåret lagar elevrådet, i samarbeid med kontaktlæraren til elevrådet, ein møteplan for skuleåret. Kontaktlæraren til elevrådet har ansvaret for å kalla inn til møta.

Samansetning:
Seinast 3 veker etter skulestart om hausten vel ein på kvart trinn to representantar som tillitselevar. Desse representantane (6 stk. i alt) utgjer elevrådet på skulen. Valet skal skje skriftleg. Trinna vel og personlege vararepresentantar.

Kvifor ha klasse og elevrådsarbeid:

  • Elevane skal utvikla engasjement og evne til å kunne vera aktivt med og bestemme på skulen og i samfunnet.
  • Elevane skal utvikla evnene til samarbeid, forståing og respekt for andre menneske.
  • Elevane skal utvikle tru på eigen verdi, vera trygge til å stå fram og ha styrke til å ta personlege standpunkt.


Korleis få elevane og lærarane engasjerte i elevrådet?

  • Hengja opp ein «postkasse» der elevane kan leggja i anonyme eller signerte lappa med saker dei vil ta opp i elevrådet.
  • Sette faste tider for kva tid elevrådet er. Sette faste datoar for møta. (Desse datoane skal ein hengja opp på eller i nærleiken av postkassen).
  • Referat skal skrivast frå møta og hengjast opp på ein fast plass.
  • Avklara tydeleg for elevane kva elevrådet er. Kva ein kan ta opp i elevrådet. Motivera/ engasjera elevane til å finna saker til å ta opp.
  • Kontaktlærar for elevrådet har ansvar i lag med leiaren av elevrådet å kalla inn til elevrådsmøtet. (Skriftleg innkalling og skriftleg saksliste).

Skuleruta for 2021-2022

 

Skoleruta for 2022-2023 PDF

Skoleruta for 2023-2024 PDF

2022-2023

Måned   Skuledagar
August Torsdag 18. august er skulestart for elevane
Onsdag 24. – fredag 26. august Horve for 8. trinn
10
10
September Onsdag 28. september misjonskveld* 22
Oktober Haustferie veke 41 (10.-14. oktober)
Tysdag 25. – fredag 28. oktober leirskule Evjetun for 9.
trinn
16
November Torsdag 17. november OM-dag
Fredag 18. november Fridag for elevane
21
Desember Tysdag 20. desember er siste skuledag før jul 14
Januar 2023 Tysdag 3. januar er fyrste skuledag etter jul 21
Februar Vinterferie veke 9 (27. februar - 3. mars) 18
Mars Onsdag 15. – fredag 17. mars Tur til Tonstadli for 10.
trinn?
20
April Påskeferie veke 14 (3. april t.o.m. 10. april)
Tysdag 11. april er fyrste skuledag etter påskeferien
14
Mai Måndag 1. mai (Høgtidsdag)
Onsdag 17. mai (Nasjonaldag)
Torsdag 18. mai (Kristi Himmelfartsdag)
Fredag 19. mai (Fridag for elevane)
Måndag 29. mai (2. pinsedag)
18
Juni Måndag 12. – fredag 16. juni er arbeidsveke for 9. trinn
Torsdag 22. juni er siste skuledag for elevane
16
  Sum skuledagar 190

2023-2024

Måned   Skuledagar
August

Torsdag 17. august er skulestart for elevane

Onsdag 23. – fredag 25. august Horve for 8. trinn
11
September Onsdag 27. september misjonskveld* 21
Oktober

Haustferie veke 41 (9. – 13. oktober)

Tysdag 25. – fredag 28. oktober leirskule Evjetun for 9. trinn
17
November Fredag 17. november er OM-dag for elevane og planleggingsdag for personalet                                     22
Desember Tysdag 19. desember er siste skuledag før jul 13
Januar 2024 Onsdag 3. januar er fyrste skuledag etter jul 21
Februar Vinterferie veke 9 (26. februar - 1. mars) 17
Mars

Onsdag 13. – fredag 15. mars Tur til Tonstadli for 10. trinn

Påskeferie veke 13 (25. mars t.o.m. 1. april)
16
April Tysdag 2. april er fyrste skuledag etter påskeferien 21
Mai

Onsdag 1. mai (Høgtidsdag)

Torsdag 9. mai (Kristi Himmelfartsdag)

Fredag 10. mai (Fridag for elevane)

Fredag 17. mai (Nasjonaldag)

Måndag 20. mai (2. pinsedag)
18
Juni

Måndag 10. – fredag 14. juni er arbeidsveke for 9. trinn

Onsdag 19. juni er siste skuledag for elevane
14
  Sum skuledagar 190

Inntaksreglement

Last ned som PDF

  1. Søknadsfrist til 8.trinner 1.desember, året før eleven skal byrja på 8.trinn.
    Søknaden skal leverast på skulen sitt søknadsskjema. Dette skjemaet er utlagt på heimesida til skulen (usk.tryggheim.no).

  2. Følgjande søkjarar blir tekne inn fyrst:
    1. 30% av elevplassane til 8.trinn vert tildelt dei som har søktfyrst
    2. Born av tilsette ved Tryggheim skulardet året eleven skal byrja på skulen
    3. Søkjarar som har eller har hatt sysken ved skulen
    4. Born av foreldre som har vore i misjon/ hjelpearbeid/ utviklingsarbeid utanlands det siste skuleåret før skulestart på Tryggheim ungdomsskule.
    5. Resten av elevplassane blir tildelt ved loddtrekningder det så langt som det er mogleg, sikrar at kvart kjønn er representerte med minimum 40% i samla inntak.

  3. Søknader som kjem inn etter søknadsfristen, og søknader til ledige plasser i 9. og 10.trinn, blir handsama etter kvart. Ved tildeling av den siste plassen vil skulen prioritera born av foreldre i misjon/ hjelpearbeid/ utviklingsarbeid (pkt iv over).

    Søknader som kjem etter søknadsfristen, og der skulen har venteliste, vil bli sett nedst på ventelista uavhengig av prioriteringane i punkt 2 overfor.

    Born av nytilsette (tilsett etter søknadsfristen), blir prioritert inn øvst på ei eventuell venteliste. Deretter vil born tilforeldre/ føresettesom kjem frå misjon/ hjelpearbeid/ utviklingsarbeid utanlands, våren før skulestart,bli prioritert innpå ventelista.

  4. Dei som tekimot elevplass, må betale eit forskot på skulepengane/ inntaksgebyr, etter gjeldande sats. Detteblir ikkje betalt attende om ein seinare seier frå seg plassen.

  5. Dersom sysken/føresette har uteståande skulepengar, vil nye sysken som søkjer skuleplass verta sett nedst på ventelista.

  6. Elevar med behov kan søkja om å få redusert skulepengane. Skulestyret vil i kvart tilfelle, på bakgrunn av søknad og dokumentasjon, vurdera om det er grunnlag for reduksjon.


Fylkesmannen er klageinstans når det gjeld elevopptak. Søkjarar som får avslag eller som vert tekne inn, vert informert om klageretten.


Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningslova. Avgjerd om inntak er enkeltvedtak, jf. forvaltningslova § 2. Klage sendes Fylkesmannen via skulen innan 3 veker. Når det gjeld klage syner me til Forvaltningslova kap VI.

Inntaksreglementet vart vedteke av skulestyret 05.02.2019

 

Ordensreglement

Last ned dokument som PDF

 

Ordensreglementet for Tryggheim ungdomsskule er vedteke av styret for Tryggheim skular oktober 2020.

Friskulelova § 3-9. Ordensreglement og liknande

Kvar skule skal ha eit reglement med reglar om elevane sine rettar og plikter så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet, og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast.

Reglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast. Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising eller tap av rettar, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.

 

Ordensreglementet er utarbeidd med heimel i Friskulelova av4.juli 2003, sist endra 1.aug 2016

  1. Tryggheim ungdomsskule skal ha eit ordensreglement som ivaretek omsynet til rettar og plikter for elevane i skulen.
    (Friskulelova§ 3-9)
  2. Endringar av ordensreglementet skal godkjennast av styret ved Tryggheim skular.

 

Ordensreglementet skal leggja grunnlag for mest mogleg lik behandling av alle elevane på område som er viktige for dei og for skulesamfunnet sett under eitt.

Reglementet skal hjelpa til å gjera det klart kva for plikter og rettar elevane har og skal gjera det lettare for elevane å ta ansvar for seg sjølve. Elevane skal og kunne kjenna seg trygge på at det ikkje vert gjort negative vedtak mot dei på anna grunnlag enn det som ordensreglementet heimlar.

Føremålet med ordensreglementet er å fremja samarbeid, trivsel, respekt og medansvar for kvarandre. Reglementet skal fremja god orden og gode arbeidsvanar slik at læringsmiljøet blir best mogleg.

Ordensreglementet gjeld for alle elevar ved Tryggheim ungdomsskule.

Skulen har ansvar for elevane i undervisninga, under arrangement, på ekskursjonar turar der elevane er under skulen si leiing. Dette inneber at ordensreglementet gjeld i alle typar undervisningslokale, fellesrom og uteområde, på skulevegen og når elevane har undervisning på andre stader enn på skulen sitt område. Ordensreglementet gjeld og når elevane er utanom skulen sitt område som til dømes i midttimen.

I tillegg til dette gjeld og ordensreglementet ved nettbruk både i og utanfor skuletida. Dette kan f.eks. vera trugsmål eller andre hendingar som vil ha direkte betyding for elevane sin skulekvardag.

Det kan ikkje vikast frå Friskulelova og forskrift til Friskulelova i skulen sitt eige ordensreglement. Dersom det ikkje er samsvar går Friskulelova og forskrift til Friskulelova framfor ordensreglane til Tryggheim ungdomsskule.  

Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane, føresette og tilsette kvart år når skuleåret byrjar. Ordensreglementet skal drøftast årleg i skulen sitt rådsorgan og skal alltid vera tilgjengeleg på skulen sine nettsider.

For Tryggheim ungdomsskule inneber dette:

ORDENSREGLEMENT FOR TRYGGHEIM UNGDOMSSKULE

Reglane som er nemnde nedanfor er vurderingskriterie for karakteren i orden og åtferd.

 

Tryggheim ungdomsskule er ein læringsarena og arbeidsplass for unge og vaksne. Alle har eit ansvar for korleis skulemiljøet er og korleis det vert utvikla.

Elevane skal kunne forventa at skulen gir hjelp, støtte og rettleiing. Alle skal møtast med tillit og respekt. Elevane skal ha jamleg tilbakemelding på eiga læring og utvikling, vurdering med og utan karakter. Dei skal vera aktivt med i opplæringa.

Elevane skal følgje vanlege reglar i samfunnet og visa god folkeskikk. Som elev har ein difor både rettar og plikter ein skal fylgja.

 

 

Orden

Elevene skal ha god orden. Det er god orden å

  • Møte presis på skulen og til undervisninga
  • Ha skulesakene i orden
  • Ha med nødvendige læremiddel og utstyr
  • Gjere arbeid ein blir pålagt så godt ein kan og til rett tid
  • Halda klasserommet i orden (avfallssortering)

 

Åtferd

Elevene skal ha god åtferd. Det er god åtferd å

  • Vera hyggeleg og høfleg mot kvarandre
  • Vera roleg i timane
  • Ikkje banna eller bruka anna grovt språk
  • Ikkje mobba eller på andre måtar krenkja andre fysisk, verbalt eller digitalt
  • Ikkje vera valdeleg eller kome med trugsmål
  • Ta vare på skulen sine bygningar og eigedelar
  • Visa respekt for andre sine eigedelar
  • Ikkje røykja, snusa eller vera påverka av rusmidlar
  • Snakka sant og stå for sine handlingar
  • Ikkje knuffa mot kvarandre, korkje inne eller ute
  • Ikkje ha med farlege gjenstandar eller våpen på skulen sitt område
  • Ikkje fuska eller forsøke å fuska på prøver eller innleveringar
  • Å vera på skulen og delta i undervisninga heile skuledagen

Referer til fleire presiseringar for god orden og åtferd i kap. 2.7.

 

Det er forbode med krenkjande ord eller handlingar. Med dette meiner ein ord eller handlingar som blir oppfatta som ubehagelege for dei som blir utsette for krenkingane.

  • Vald
    Vald er aggressive handlingar som er gjort med tanke på å utøva skade, smerte eller audmjuking på annan person. Vald kan vera anten fysisk eller psykisk.

  • Trugsmål
    Trugslar kan koma fram vedt.d.ord, handlingar, via sosiale medium, direkte eller via andre.

  • Mobbing
    Ein person blir mobba når han eller ho, gjentekne gonger og over tid, blir utsett for negative handlingar frå ein eller fleire personar. Mobbing krev ei viss ubalanse i makt-og styrkeforholdet. Episodar som skjer berre ein gong, kan og ha karakter av mobbing.

  • Diskriminering
    Diskriminering vil seia at ein person blir dårleg behandla eller trakassert, til dømes på grunn av kjønn, seksuelle kjensler, funksjonsnivå, tru, hudfarge, nasjonal eller etnisk opphav. Diskriminering kan vera direkte eller indirekte.

    Direkte mobbing kan vera fysisk mobbing med slag, spark eller verbal mobbing med skjellsord, krenkjande og hånlege kommentarar eller trugslar.

    Indirekte mobbing er sosial mobbing gjennom for eksempel utestenging, ryktespreiing eller liknande. Å bli frosenut , å ikkje få vera med i veneflokken og å bli baksnakka, er og indirekte mobbing og går ofte under omgrepet ”skjult mobbing”

 

  • Det er forbode å ta med, bruka og omsetja snus, tobakk, alkohol, narkotika eller andre rusmiddel eller helsefarlege stoff på skulen sitt område.
  • Det er ikkje lov å vera påverka av rusmiddel i skuletida.

 

  • Når du kjem på skulen skal mobilen låsast inn i mobilhotellet i klasserommet. Mobiltelefon tek ein med på eige ansvar. Telefonen skal vera skrudd på lydlaus eller heilt av.
  • Personalet kan gje lov til å bruka mobiltelefon i undervisningstida når dette skjer i samanheng med undervisning.
  • Det er forbode å bruka mobiltelefon til skade for elevar eller personale.
  • Det er ulovleg å ta bilete, filma og ta lydopptak av personalet og elevar utan samtykke frå den det gjeld. Det krevst og samtykke for å senda og publisera bilete, film og lyd av tilsette eller elevar vidare til andre.

 

  • Ved fråvær skal foreldre/føresette, så snart som råd, melda til skulen (kontaktlærar) om at ungdommen deira er sjuk.
  • Når det er forsvarleg, kan leiar innvilga søknad om fritak frå undervisningsplikta for elevar i inntil to veker. Foreldra må søka i god tid før fritaket startar. (Friskulelova § 3-13)

 

  • Tryggheim ungdomsskule ynskjer å vere ein trafikksikker skule og har mellom anne ein Lokal plan for trafikktryggleik for Tryggheim ungdomsskule. Denne regulerer trafikktryggleik og andre førebyggjande tiltak.
  • Det er foreldre/ føresette til den einskilde elev som avgjer korleis eleven kjem seg til skulen og kva trafikktryggleikstiltak ein nyttar (t.d. bruk av hjelm).
  • Elevane kan nytta sparkesykkel/skateboard og liknande til og frå skulen, i tillegg kan elevane nytta sparkesykkel i friminutta på anviste plassar. Då skal elevane alltid bruka hjelm.
  • Reglar for plantimar
  • Reglar for tentamen / heildagsprøvar
  • Reglement for PC bruk og leigeavtalen
  • Handlingsplan motmobbing
  • Presiseringarfororden og åtferd i skuledagen
  • Plassering i møtesalen
  • Hugseliste ved skulestart

 

Alle brot på skulen sitt reglement kan bli notert og vera grunnlag for vurdering i orden og åtferd. (Merknad)

Alle sanksjonar skal vera slik at elevane skal forstå kva reglar som er brotne og kvifor skulen må reagera på dette. Det skal alltid vera samsvar mellom eleven si åtferd og skulen sine sanksjonar. Skulen si vurdering av kor alvorleg hendinga er, skal liggja til grunn for sanksjonen i kvart einskilt tilfelle. Tiltak bør koma så nær regelbrot i tid som mogleg.

Fysisk refsing og anna krenkjande behandling skal ikkje nyttast. Med fysisk refsing meiner ein ikkje arbeid i samband med rydding, vask og / eller reperasjonar etter seg sjølv eller andre.

Det er ikkje høve til å nytta kollektiv straff for ei gruppe elevar for handlingar utført av einskildmedlemmar. Elevar pliktar å overhalda pålagde sanksjonar. Om det ikkje skjer kan det føra til nye sanksjonar.

Når det i akutte situasjonar er fare for at ein elev kan skada seg sjølv eller andre, vil det vera naudsynt å stansa eleven, eventuelt skilja eleven frå resten av gruppa og plassera eleven i eit eige rom med tilsyn for ein kortare periode. Når eit slikt tiltak blir gjort skal leiar og foreldra varslast straks. Skulen må dokumentera slike tiltak i elevmappa.

  • Eleven kan få tilsnakk av lærar eller andre tilsette ved skulen.
  • Samtale i eller etter
  • Eleven kan få skriftleg melding med heim.
  • Eleven må ringja heim til foreldra og gjera greie for kva han eller ho har gjort.
  • Eleven kan påleggjast å vera med på samtale med skulen si leiing, kontaktlærar/sosiallærar evt. andre tilsette/vaksne ved skulen og/eller dei involverte partar.
  • Eleven og skulen kan inngå ein gjensidig forpliktande avtale.
  • Skulen kan beslagleggja ein gjenstand for resten av dagen, overlata gjenstanden til eleven sine føresette eller overlata gjenstanden til politiet.
  • Eleven sine pausar/friminutt kan bli særskilt regulerte.
  • Eleven kan flyttast til ei anna gruppe eller gjera andre oppgåver utanfor eiga gruppe.
  • Eleven kan påleggjast å vera på skulen før/etter skuletid for å trygga andre elevar eller for å ta igjen tapt arbeid.
  • Tap av andre gode kan nyttast dersom leiar finn det høveleg.
  • Leiar kan avgjera at eleven blir teken ut av klassen for ein kortare periode for å vera ein annan stad med tilsyn og eventuelt med undervisning.
  • Eleven kan måtte reparera, rydda eller vaska etter seg eller andre ut frå alder og modningsnivå.
  • Eleven sine føresette kan haldast erstatningsansvarlege etter skadeerstatningslova §1-2 for inntil kr. 5 000, jf. skadeerstatningslova §1-1.
  • Dersom ein elev bryt regelen som omhandlar fusk, blir oppgåva annullert og karakteren i åtferd kan bli sett ned.
  • Ved alvorlege brot på reglane, kan skulen politimelda saken. Dersom det ligg føre mistanke om straffbare forhold, kan leiar be politiet om hjelp. Føresette til elevane skal, dersom det er mogleg, varslast munnleg når det blir teke kontakt med politiet.
    Skade på skulen sin eigedom vil kunne verta meld til politiet.
    Straffbare forhold mot person vert som hovudregel melde av den som er utsett for forholdet – den som er fornærma.
  • Ved grunn til mistanke om brot på skulen sitt ordens- og åtferdsreglement kan skulen si leiing kalla inn til samtale og utspørjing kring eleven sitt kjennskap til hendinga. Skulen si leiing kan også gjennomføra undersøkingar på skuleområde (inkludert elevskap). Skulen kan og be føresette om løyve til å gjennomføra kontroll av lommer i klede, sekkar eller ranslar. Om mogleg skal føresette til elevar gjevast høve til å vera til stades ved eventuell kontroll.
  • Ved alvorlege eller gjentekne brot på reglementet kan elevar visast bort frå undervisninga i inntil 3 dagar. Leiar vedtek bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Før det blir fatta vedtak, skal eleven ha fått moglegheit til å forklara seg munnleg og ein skal ha vurdert andre hjelpetiltak og sanksjonar. Føresette må varslast. (Når det gjeld sakshandsaminga og dei rettane og pliktene som eleven, foreldre/føresette og skulen har, viser ein til Friskulelova § 3-9 og 3-10 og Forvaltningslova kap. IV, V og VI.
  • Eit vedtak om bortvising frå undervisninga for opptil to klokketimar er ikkje å rekna som eit einskildvedtak etter forvaltningslova §2. Vedtaket kan difor ikkje påklagast.
  • Vedtak om bortvising av elevar for meir enn to klokketimar reknar ein som eit einskildvedtak som kan påklagast.
  • Elevar som utøver vald kan bortvisast frå undervisninga dersom vilkåra for bortvising er oppfylt, jf. Friskulelova § 3-10. Skulen er plikta til å vurdera andre sanksjonar før ein vel å bortvisa elevar. Avgjerda må fattast av leiar og i form av einskildvedtak.
  • I saker som omhandlar det psykososiale miljøet (Jfr kap. 2.6 handlingsplan mot mobbing) må det også fattast vedtak om einskildvedtak.

Eleven skal ha moglegheit til å forklara seg munnleg for leiar før einskildvedtaket vert fatta.

Eleven/foreldre har klagerett til Departementet ved Fylkesmannen i Rogaland.

 

Personalet har ein særleg plikt til å syna omsorg for elevane på skulen. Personalet vil difor ikkje berre ha rett, men og plikt til å gripa inn for å hindra at elevar skader eller plager andre elevar eller skader seg sjølve eller skulen sin eigedom. Straffeloven § 47 og § 48 om naudrett og naudverje gjer ei opning for at skulen sitt personale kan nytta fysisk makt til å stoppa elevar som slåst, hindra at eleven skadar seg sjølv eller andre, eller skulen sin eigedom, og til å verja seg mot elevar som opptrer truande eller valdeleg.

Når eit slikt tiltak vert sett i verk, skal ein straks melda frå til leiar og til foreldre/ føresette.

Ordensreglementet er utgangspunkt for elevane sine karakterar i Orden og  Åtferd. Ved brot på dette reglementet kan hendinga verta notert som ein merknad. Ved slutten av kvar termin vert det teke ei vurdering av desse merknadene i eit eige karaktermøte og ut frå dette får elevane karakterane sine. Karaktermøtet består av alle som deltek på personalråd. Karakterane ein kan få er (Forskrift til Friskulelova § 3-6):

  • God: Vanleg god orden og vanleg god åtferd.
  • Nokså god: Klare avvik frå vanleg orden og frå vanleg åtferd.
  • Lite god: I ekstraordinære tilfelle ved store avvik frå vanleg orden og frå vanleg åtferd.

Når den avsluttande karakteren (standpunktkarakteren) i Orden og i Åtferd vert sett, ser ein på karakterane frå alle terminar. Utvikling over tid samt vurderingane frå 10.trinn vil verta mest vektlagde. Det vert også ført eigen protokoll over merknader i fusk plagiat og mobbing for alle tre åra på ungdomsskulen. Ved gjentekne brot kan eleven bli sett ned i åtferd i 10. klasse.

Standpunktkarakteren i Orden og i Åtferd kan påklagast, med ein klagefrist på ti dagar rekna frå tidspunktet føresette/eleven har teke imot brevet jf. Fvl. §§ 28 og 29.  Ei eventuell klage må vera skriftleg og grunngjeve jf. Fvl. §§ 30 og 32.  Om ikkje skulen tek klagen heilt eller delvis til følgje, vil klagen verta sendt Fylkesmannen i Rogaland.  Dersom klagen vert teken delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny klagefrist vera sendt dykk.  Fylkesmannen si avgjersle er endeleg og kan ikkje påklagast.  Føresette/eleven har, med visse unntak, høve til å sjå dokumenta i saka, jf. Fvl. §§18 og 19.

Personvernerklæring for Tryggheim Ungdomsskule

Slik behandler vi opplysninger om elever og foresatte

 

Dette gjør vi:

  • Tryggheim ungdomsskulearbeider seriøst og nøyaktig for at personlige opplysninger knyttet til elever ikke skal komme på avveier eller bli misbrukt.
  • Lederer ansvarlig for at disse opplysningene blir brukt riktig og blir oppbevart på en trygg måte.
  • De opplysningene som vi har fått, bruker vi bare slik lover og regler sier at vi skal gjøre.
  • Vi ber om samtykke fra foresatte før vi tar,oppbevarer og publiserer bilder.
  • Alle ansatte vet at opplysningene bare skal brukes til det som er nødvendig for å drive skole.
  • Vi deler opplysningene bare med dem som norsk lov sier vi skal dele dem med.
  • Hvis noen andre spør om å få opplysninger, svarer vi at vi bare kan dele opplysninger når den det gjelder, har gitt tillatelse til dette.

 

Dette er de opplysningene som vi har og som vi bruker:

  • Navn på alle elever og deres foreldre eller foresatte med adresse, e-postadresse, telefonnummer og fødselsnummer.
  • Andre opplysninger som er nødvendig for at vi skal kunne holde kontakt med foreldre eller foresatte på riktig måte.
  • Opplysninger som vi har fått gjennom samarbeidet mellom skole og hjem.
  • Opplysninger om skolearbeidet til en elev, f.eks vurderinger, karakterer, fravær etc.
  • Noen ganger har vi opplysninger om elevers helse, f.eks om allergier.
  • Spesielle opplysninger som f.eks skyss for enkelte elever, spesialundervisning mm.
  • Informasjon i datasystemet om elevers pålogging.
  • Bilder

 

Slik oppbevarer vi opplysningene:

  • Elevvurderinger og opplysninger om fravær lagres i spesielle systemer for å sikre at opplysningene ikke kommer på avveier.
  • Når skolen mottar brev eller informasjon med personlige opplysninger om eleven, er vi spesielt nøye med at ingen får vitehva som står i brevet, unntatt den eller de av lærerne som trenger å vite om innholdet for å kunne gi god undervisning.
  • De opplysningene som det er viktig at bare noen få på skolen vet noe om, holder vi nedlåst når opplysningene står på et papir. Slike opplysninger kan også finnes i datasystemet, men da er de lagret slik at man må ha et passord for å få tak i dem. Det passordet gir lederbare til dem som må ha disse opplysningene for å kunne gi riktig hjelp til eleven.

 

Så lenge tar vi vare på personlige opplysninger:

  • Navn på elever og alle halvårskarakterer og alle standpunktkarakterer blir tatt vare på for bestandig. Det samme gjelder opplysninger om hvilke fag en elev har fått undervisning i. •Det som lærerne har notert om oppførselen til en elev gjennomåret, blir slettet når karakteren er gitt og fristen for å klage er gått ut. Andre notater tas vare på så lenge eleven går på skolen og lærerne mener de har nytte av notatene.
  • Vedtak om skyss tar skolen vare på bare det året vedtaket gjelder. Andre dokumenter om en elev, f.eks vedtak om spesialundervisning, individuelle opplæringsplaner mm tas vare på så lenge skolen har bruk for dokumentene. Deretter blir de makulert.
  • Når en elev slutter ved skolen, tar vi vare på navn og adresse slik at vi kan ta kontakthvis myndighetene ber oss om å gjøre det. Ellers vil vi bare bruke denne adressen når eleven/foresatte har gitt oss tillatelse til å sende brev. Eleven/foresatte kan trekke denne tillatelse tilbake.

Hvis du som leser dette, vil vite hvilke opplysninger skolen har lagret om deg, kan du ta kontakt med skolen, så vil vi fortelle deg det. Det er jo dine opplysninger det handler om!

 

Informasjon om berbar PC for elevar

Tryggheim ungdomsskule ynskjer at elevane skal leiga berbar datamaskin så lenge dei går på skulen.

Datamaskinane som skulen leiger ut vil vera av god kvalitet og vil innehalda Windows, antivirus, Microsoft office og det som elles er naudsynt av program i skulekvardagen. Dei vil og vera klare til bruk på skulen sitt nettverk. Skulen vil ha tilgjengelege reservemaskinar til dei som leiger, om det skal bli naudsynt med service på PC-en.

Det følgjer med service-og garantiordningar for datamaskinane. Når det gjeld reparasjonar på grunn av hendelege uhell, er utskifting av hovuddelar avgrensa til éinskadeper år. «Tjuveri», «ufornuftige uhell», «uhell som følgje av naturkatastrofe og kjøretøyuhell» blir ikkje dekka. Eleven må kunna forklara til HP/IKT kva som har skjedd med PC-en. Skadar som ikkje vert dekka må eleven betala sjølv.

Ved leige av datamaskin over tre skuleår vil eleven kunna overta datamaskinen vederlagsfritt. Kontrakten har to månaderoppseiingstid, og denne vil tre i kraft dersom eleven sluttar ved skulen.

Er det spørsmål om denne ordninga, kan de ta kontakt med IKT-avdelinga på 51 79 80 05 eller ikt@tryggheim.no.

Følg oss på www.facebook.com/ikttryggheim så får du med deg alle nyheter først! 

Her finn du forklaring og utfyllande informasjon

Passord og læreplattform


Passordendrer: https://mega.efeide.no

Logg inn, og klikk på ditt navn og velg "Endre ditt passord". Her kan du også få et engangspassord på sms ved å bruke Glemt passord. Det passordet du da bytter til vil virke på alle nettressurser og trådløsnettet Tryggheim-Elev.
Glemmer du passordet ditt kan du gå inn her og få det på sms igjen. Din lærer kan og endre ditt passord.



 https://tryggheim.instructure.com
 er vår læreplattform og her vil du finne mye av den digitale skolehverdagen som innleveringer, ressurser og undervisningsopplegg.

 

Digitale bøker vi bruker

     

Programvare


Office365pakken laster du ned ifra nettet: portal.office.com Elevlisensen virker på 15 enheter -  5 pc/mac + 5 stk nettbrett + 5 stk mobiler så lenge du er elev her. Du har i tillegg hele pakken tilgjengelig på nett, og kan lagre uendelig med filer på Onedriven der.
Logg deg på med ditt feidebrukernavn@elev.tryggheim.no  (epersen02@elev.tryggheim.no) og feidepassord og last ned. Lurt å ha godt nett når du laster ned og så lurt å logge seg på inne i Word når det er nedlastet.
Husk å lagre skolearbeidet på Onedrive, slik at det ikke blir borte om du skulle ha et uhell med maskinen.



Frie program: 
Dersom maskinen din mangler fleire grunnleggande program kan du bruke Ninite eller Getmacapps for å laste ned og installere dei samla. Dei vil også hjelpe deg å halde dei oppdatert.

Nyttige program å huke av på:

  • Chrome, Firefox - Nettlesar
  • Dropbox - Skylagring
  • VLC - Videoavspelar
  • Java. .NET, Silverlight
  • Paint.NET - Tegneprogram
  • Foxit Reader - PDF-lesar



Geogebra får du her: https://www.geogebra.org/download



Antivirus til mac: SOPHOS.

Her finn du informasjon om det meste som gjeld økonomi:

Spørsmål rundt dette eller annet som gjelder økonomi?

Økonomileiar Eivind Svensen

51 79 80 24 905 88 461 regnskap@tryggheim.no

 

  • Søknad om skoleskyss for elevar frå Hå PDF
  • Søknad om refusjon for elevar frå andre kommunar PDF

Skuleskyss

Elevar frå Hå kommune:
Elevar har rett på fri skuleskyss når dei bur meir enn 4 km frå skulen.  Det er skulen som på vegne av føresette søkjer Kolumbus om buss- eller togkort.

Dersom eleven mister eller øydelegg kortet kan skulen lage midlertidig kort fram til eleven mottek nytt.  Kolumbus legg ved ei rekning på kr. 50,- per nytt kort.

 

Elevar frå andre kommunar:
Elevar som bur i annan kommune har rett på støtte til transport frå heimen til kommunegrensa. Det er heimen som organiserer skyssen til eleven og kjøp av periodepass til buss eller tog.
Skjemaet «Søknad om refusjon» leverast til skulen. Kolumbus betaler refusjon til føresette for skyssen i januar og juni kvart skuleår.

For reiseprodukt sjå: www.kolumbus.no

 

Varig og midlertidig funksjonshemma og sjuke:
Varig og midlertidig funksjonshemma og sjuke elevar i friskule har rett på fri skuleskyss innanfor heimkommunen, uavhengig av avstand mellom heim og skule, jfr Oppl  7-3.

Går eleven på friskule utanfor heimkommunen, må eleven sjølv dekke meirkostnadane for transport mellom kommunegrensa og skulen.  Av praktiske grunnar dekker Kolumbus skyss ein veg, enten tur eller retur til/frå skulen, og føresette organiserer den andre skyssen.

 

  • Søknad om skoleskyss for elevar frå Hå PDF
  • Søknad om refusjon for elevar frå andre kommunar PDF

Velkommen til biblioteket på skulen - eit informasjonssenter og ein lesesal.

Me held til på sida av kantina. Stikk innom og sjå kva biblioteket kan tilby deg. Gjer deg litt kjent, gå på jakt i hyllene. Dersom du ikkje finn fram, så spør bibliotekarane. Det er viktig for skulegangen din å bruke ulike informasjons-kjelder, ikkje bare Wikipedia.

Du er òg velkommen inn for å sitje og arbeide med skulearbeid eller om du bare ønskjer ro og vil slappe av litt.

 

I biblioteket på Tryggheim skular finn du:

  •     faglitteratur og skjønnlitteratur
  •     oppslagsverk
  •     tidsskrift
  •     skrivar
  •     gode sitjeplassar

 

Finn fram i boksamlinga på biblioteket:
Tryggheim skulebibliotek sin katalog

Ønskjer du tips til lesestoff, kan du finne omtale av ungdomsbøker på nettsidene under:
Ungdomsboka - Lesing. Du trenger bare lys og lyst.

På sidene til Nasjonalbiblioteket kan du lese alle norske bøker eldre enn frå år 2000 gratis på nett. Her ligg også ein del aviser sine søkbare arkiv.

 


Opningstider:

Med nøkkelkortet ditt kan du komme inn på biblioteket

07:30 - 22:30 på kvardagar
07:30 - 01:00 på laurdag
13:00 - 23:00 på søndag.

Bibliotekarar:

Lærar/Bibliotekar Anne Fløysvik

917 86 480 afloysvik@tryggheim.no

Lærar/Bibliotekar Kjell Aage Nielsen

51 79 80 49 958 49 874 knielsen@tryggheim.no

Helsesykepleier (Hå kommune) Martine Risholm

45876170 MartineR.S.Risholm@ha.kommune.no

Hvem?
Martine Risholm er helsesjukepleiar på Tryggheim usk.
Dette er en del av Skolehelsetjenesten, en forlengelse til helsestasjonens tilbud til barn og ungdom i skolepliktig alder.

Hva?
Helsesykepleier har taushetsplikt og elevene kan ta opp ulike spørsmål og utfordringer med henne. Det kan være angående venner, trivsel, bekymringer, mobbing, stress, press, ernæring, kropp, seksuell helse og psykisk helse. Helsesykepleier journalfører all kontakt med elevene.

Helsesykepleiers rolle er å støtte foreldre, elever og skole i å skape gode oppvekst vilkår, samt fange opp signaler på mistrivsel og avvik.

Hvor?
I 2.etasje

Når?
Tirsdag og torsdag kl.08.00-14.00

Kontakt og bestilling?
Elevene tar selv kontakt ved behov.

Foresatt?
Ta gjerne kontakt på telefon eller via e-post.

!!Vi må be om at det ikke sendes noen form for sensitive opplysninger verken via sms eller mail. Samtalen vil bli journalført.

Helsestasjon for ungdom
Nærbø(Lyngvegen 14): Mandager kl. 14.00 - 16.30.

Et gratis tilbud til jenter og gutter mellom 13 og 20 årsom er bosatt eller går på skole i Hå, og her møter du helsesykepleier og lege.

Ingen forhåndsbestilling. (Holder stengt i alle skoleferier)

Mer info her.

 

Fast program for helsetjenesten i ungdomskolen

  • 8.klasse:
    • Helsesykepleier deltar på foreldremøte

8.klasse samtale. Hver enkelt elev fyller ut et spørreskjema. I løpet av skoleåret henter helsesykepleier ut en og en elev hvor vi går igjennom svarene på skjema, samt tar høyde og vekt.

Last ned informasjonsbrev fra helsesykepleier til foresatte i 8.trinn. (PDF)

  • 9.klasse:
    • Undervisningom seksualitet, grenser, prevensjon og kjønnssykdommer

  • 10.klasse:
    • Vaksinasjon mot difteri, tetanus, kikhoste og polio (Boostrix-polio)

Helsesykepleier (Hå kommune) Martine Risholm

45876170 MartineR.S.Risholm@ha.kommune.no

Jod-tabletter

Krav til samtykke for utdeling av jod-tabletter til barn i skole og barnehage. Last ned dokument her (PDF)

Oversikt over hjelpenummer

Kanskje nokon føler behov for å snakka med nokon eller finna ekstra informasjon om vanskelege tema.

Under finn du ei oversikt over nokre hjelpelinjer der du kan få kontakt med profesjonelle som kan hjelpa.

 

Forbarn og unge (0-18 år)

 

Nokre nyttige nettstader: