FAU skal vera bindeledd mellom heimane og skulen. Dei har møte om lag 6 gonger i året. ( Ved starten av året lagar FAU, i samarbeid med leiaren av skulen, ein møteplan for skuleåret.) Leiaren for skulen møter etter behov på møta.
Om våren vel ein 2 representantar frå kvart trinn som utgjer FAU på skulen. Dei konstituerar seg på fyrste møtet om hausten. Leiaren av FAU, om våren, har ansvar for å kalla inn til dette møtet innan utgangen av august.
Kvifor ein har FAU på Tryggheim ungdomsskole:
Retningsliner for FAU:
Oppgåver til FAU:
Hugs - Skulen har ansvaret:
8.trinn
Ellen Marie Stokka, Bjorlandsvegen 71, 4365 Nærbø mob. 971 91 033 ellms@online.no
Sigurd Høyland, Rimestad 32, 4365 Nærbø mob. 908 71 668 kongeheia@gmail.com
Vara: Monica Børresen, Lensmann Carlsensveg 41, 4350 Klepp 997 87 319 monica.borresen1@gmail.com
9.trinn
Tone Lerbrekk, Ringvegen 35, 4360 Varhaug mob. 911 10 787 tone.lerbrekk@hotmail.com
Mari Kristiansdottir, Storhaugsletta 6B, 4365 Nærbø 926 91 237 mari_kristjansdottir@hotmail.com
Vara: Rannveig Nærland, Kvermestien 18, 4363 Brusand 984 46555 rannland@hotmail.com
10.trinn
Klaus Gunnar Muff, Njærheimsvegen 30, 4365 Nærbø 901 98 584 klaus.gunnar.muff@gmail.com
Merete Cappelen Haarr, Hadlandshøyvegen 29, 4362 Vigrestad 932 44 632 meretehaarr@yahoo.no
Vara: Borhild Dale, Sandmyrvegn 72, 4341 Bryne 971 00 181 borghild.dale@time.kommune.no
Sekretær:
Tron-Arild Grødem, 41 79 80 71 / 988 52 709 tgrodem@tryggheim.no
Tid for vaksinasjon mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio (dtp-IPV-vaksine)
Du må samtykka digitalt For at barnet ditt skal få vaksine må du gå inn i Visma Flyt og gje digitalt samtykke. Logg deg inn og klikk på fana «samtykke». Dersom me ikkje får digitalt samtykke, vil ikkje eleven få vaksine på oppsett dato. Det er nok med digitalt samtykke frå ein forelder/føresett, for at barnet skal få vaksinen. Hugs å informere helsesjukepleiar (helsesøster) Dersom barnet har allergi eller andre helseproblemer det viktig at de tek kontakt med helse-sjukepleiar (helsesøster) på skulen. Gje også beskjed dersom barnet har blitt vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio utanom vaksinasjonsprogrammet det siste året. Det er ikke skadelig å få vaksinen selv om barnet har hatt en eller flere av sykdommene. Ring eventuelt tlf. 51799970 og spør etter helsesjukepleiar på skulen der eleven går. Meir informasjon finst på nettsida www.fhi.no/om-bvp |
I det nasjonale vaksinasjonsprogrammet tilbys elever i 10. klasse (15–16 års alder) en oppfriskningsdose av vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. I vaksinasjonsprogrammet gis tre doser med en slik vaksine i løpet av barnets første leveår og en oppfriskningsdose i 2. klasse. For å opprettholde god beskyttelse tilbys nå en ny oppfriskningsdose i 10 klasse.
Om sykdommene
Om vaksinen
Vaksinen som brukes heter Boostrix Polio. Den kan hos noen gi forbigående rødhet, smerter og hevelse på stikkstedet. Noen får lett feber. Mer informasjon om innholdsstoffer og eventuelle bivirkninger etter Boostrix polio finnes på nett-sidene til Statens legemiddelverk: www.legemiddelsok.no
Skulehelsetenesta, Hå kommune
Tryggheim ungdomsskule ynskjer at elevane skal ha lekser kvar veke. Lekser har fleire positive sider.
På Tryggheim ungdomsskule ynskjer me at fylgjande skal prega eleven sitt leksearbeid:
På Tryggheimungdomsskule ynskjer me fylgjande ramar for leksearbeidet:
På Tryggheim ungdomsskule skal læraren vita dette om lekser og ha dette med seg når dei planlegg leksene for elevane:
Generell informasjon:
§ 5-1. Kva det kan klagast på
Det kan klagast på standpunktkarakterar, avgangskarakterar/eksamenskarakterar og karakterar til fag-/sveineprøver. Det kan også klagast på vedtak om ikkje å setje standpunktkarakter.
§ 5-2. Kven som kan klage
Elevar, lærlingar, privatistar og praksiskandidatar eller dei desse gir skriftleg fullmakt, har klagerett. Foreldre til umyndige elevar, lærlingar eller privatistar har sjølvstendig klagerett. Ein elev under 15 år kan ikkje klage utan skriftleg samtykke frå foreldra.
§ 5-3. Avgjerd i klagesaka
Behandling av klage over karakter kan føre til at karakteren blir ståande eller til at han blir endra til gunst eller ugunst for klagaren. Avgjerda skal grunngjevast. Avgjerda er endeleg og kan ikkje klagast på.
Fører klagebehandlinga til endring av vitnemålet/innhaldet i dokumentasjonsbevis, skal det skrivast nytt, og tidlegare vitnemål/dokumentasjon skal leverast tilbake.
Behandling av klage over fag-/sveineprøve kan omgjerast frå ikkje bestått til bestått.
§ 5-4. Saksgangen ved klage
Dei som har klagerett etter forskrifta § 5-2, skal få opplysningar om høve til å klage, klagefristen og om kva klagen skal innehalde i medhald av denne forskrifta og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker §§ 29, 30, 31 og 32. Dei som har klagerett, skal også få informasjon om retten til å få retningslinjer som er gitt sensorane og grunngiving etter forskrifta § 5-7.
Klagen skal sendast til den skolen der klagaren er elev. Privatistar sender klagen til den skolen der avgangsprøva/eksamen er halden. Klage som gjeld fag-/sveineprøve, skal sendast til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda der prøva er halden.
Ved klage i samband med skriftleg avgangsprøve i grunnskolen skal skolen sende klagen saman med prøvesvaret til Fylkesmannen, jf. forskrifta § 5-9 første ledd. Ved klage i fag der det blir vurdert fleire svar, skal alle elevsvara leggjast ved. 0Endra ved forskrift 8 juni 2004 nr. 822 (i kraft 15 juni 2004).
§ 5-5. Klagefristar
Frist for å klage på vedtak som gjeld avgangskarakterar/eksamenskarakterar og standpunktkarakterar er 10 dagar.
Frist for å klage over vedtak om vurdering av den praktiske delen av fag-/sveineprøva er 3 veker.
Fristen skal reknast frå det tidspunktet da melding om vedtaket er komen fram til den som har klagerett, eller da den som har klagerett, burde ha gjort seg kjend med vedtaket.
Fristen blir avbroten når den som har klagerett, ber om grunngiving for vedtaket. Fristen tek igjen til når grunngiving er gitt.
§ 5-12. Klage over standpunktkarakter. Klageinstans og klagebehandling
Ved klage over standpunktkarakter, eller over vedtak om ikkje å fastsetje standpunktkarakter, kan klageinstansen berre vurdere om gjeldande føresegner om karakterfastsetjing er følgde. Med klagen skal følgje fråsegn frå faglæraren om korleis karakteren er fastsett eller kvifor karakter ikkje er sett, og fråsegn frå rektor om saksbehandlinga ved skolen. Kopi av fråsegna skal sendast klagaren.
Klageinstans i grunnskolen er Fylkesmannen i kvart fylke. Klageinstans i vidaregåande opplæring er fylkestinget eller den fylkestinget gir mynde. Fylkesmannen i Oslo og Akershus er klageinstans når klagaren tek vidaregåande opplæring ved privat skole i utlandet.
Dersom klagen blir funnen rettkomen, må klageinstansen presisere kva reglar han meiner er brotne eller det kan reisast tvil om er brotne, og sende saka tilbake til skolen. Klageinstansen skal informere klagaren om resultatet av klagebehandlinga. Rektor og faglærar gjennomfører ny vurdering. Rektor set endeleg karakter. Den nye avgjerda kan det ikkje klagast på.
Finn klageinstansen at klagaren ikkje kan få medhald, er avgjerda endeleg.
§ 5-13. Klage over karakter iorden og åtferd. Klageinstans og klagebehandling
Ved klage over karakter i orden og åtferd skal eleven sin kontaktlærar og rektor gi fråsegn som saman med klagen skal sendast til klageinstansen. I fråsegna skal det gjerast greie for kva karakterari orden og åtferd som har vore gitt tidlegare, kva tiltak skolen har sett i verk for å rette på forholda og ei fyldig grunngiving for karakteren. Kopiar av ordensreglement for skolen, utskrift av protokoll som viser korleis skolen har behandla saka m.m. skal leggjast ved fråsegna. Ved klage i grunnskolen skal det også gjerast greie for om heimen har vore varsla om at karakteren kunne bli sett ned og eventuell anna korrespondanse med foreldra. Klagaren skal ha kopi av fråsegna.
Klageinstans i grunnskolen er Fylkesmannen i kvart fylke. Klageinstans i vidaregåande opplæring er fylkestinget eller den fylkestinget gir mynde.
Klageinstansen avgjer om klagen skal medføre endring av karakteren til gunst eller ugunst for klagaren.
1. Klage på standpunktkarakteren bør grunngjevast
§ 5-6. Formkrav
Klage må fremjast skriftleg, og underskrivast av klagaren eller eventuelt av fullmektig. Klagen skal nemne detvedtaket som blir påklaga, og dersom det er nødvendig, gi opplysningar som gjer det mogleg å avgjere spørsmål om klagerett og om klagefristen er halden. Klagen bør innehalde grunngivinga for klagen, jf. likevel forskrifta § 5-9 fjerde ledd siste punktum.
2. Klage på standpunktkarakteren bør grunngjevast før eventuell klage blir sett fram
§ 5-7. Rett til grunngiving
Den som har klagerett, jf. forskrifta § 5-2, kan innanfor klagefristen krevje grunngiving for karakterar i fag der det blir halde munnleg avgangsprøve/eksamen, fastsett standpunktkarakterar, karakter for praktisk eksamen eller standpunktkarakter i orden og åtferd. Grunngivinga skal givast av sensor eller ein lærar som har teke del i karakterfastsetjinga. Dersom ein elev ikkje får standpunktkarakter eller får ikkje bestått som standpunktkarakter, kan det krevjast grunngiving for det. Den som har klagerett, kan ikkje krevje grunngiving av karakter til skriftleg avgangsprøve/eksamen
3. Kva karakterar ein kan klaga på
På 9.trinn er det berre faget Mat og helse som er avsluttande fag. Det er derfor ikkje mogleg å klaga reint formelt på dei andre karakterane.