Heim-Skule

Foreldrerådet sitt arbeidsutval – FAU

FAU skal vera bindeledd mellom heimane og skulen. Dei har møte om lag 6 gonger i året. ( Ved starten av året lagar FAU, i samarbeid med leiaren av skulen, ein møteplan for skuleåret.) Leiaren for skulen møter etter behov på møta.

Om våren vel ein 2 representantar frå kvart trinn som utgjer FAU på skulen. Dei konstituerar seg på fyrste møtet om hausten. Leiaren av FAU, om våren, har ansvar for å kalla inn til dette møtet innan utgangen av august.

Kvifor ein har FAU på Tryggheim ungdomsskole:

  • Foreldra har hovudansvar for borna si opplæring og utvikling.
  • Foreldra har rett til medverknad i skulen.
  • FAU har medansvar for at læringsmiljøet til elevane er trygt og godt.


Retningsliner for FAU:

  • Fremja felles interesser for foreldra.
  • Medverka til at foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skapa eit godt skulemiljø.
  • Medverka til eit godt samarbeid mellom heim og skule.
  • Leggja til rette for positiv utviking hjå elevane.


Oppgåver til FAU:

  • Diskutera saker som blir tekne opp av leiar/ styre for skulen.
  • Fremja saker frå foreldra.
  • Vera ein aktiv medspelar for leiinga og dei tilsette på skulen.
  • Samarbeida med foreldra og vera eit talerøyr for dei.


Hugs - Skulen har ansvaret:

  • Både elevar og foreldre kan venda seg til skuleleiinga og be om ei utgreiing om det fysiske og psyko- sosiale miljøet på skulen. Foreldra kan og be om å få sjå planane skulen har for å betre eit eventuelt dårleg skulemiljø.
  • Om ein elev opplever plager, anten ved det fysiske eller det psyko- sosiale miljøet( mobbing, krenkingar o.a.) kan eleven /foreldra sende brev til skulen
  • Skuleleiinga skal svara på brevet innan ein månad.
  • Om eleven / foreldra ikkje er nøgde med svaret, eller skulen ikkje svarer på brevet, har ein rett på å klage.
  • Klagen skal rettast til fylkesmannen, men sendast til skulen slik at skulen kan handsama han.
  • Om eleven / foreldra ikkje får medhald, skal skulen senda klagen til kommunen og vidare til fylkesmannen.

 

Foreldrekontaktar

8.trinn

Jonas Egeland Reime, Vognvegen 2, 4365 Nærbø. Mob. 97165177, epost: jonas.e.reime@lyse.net 

Oddveig Fossdal Drøpping, Solblomvegen 18, 4355 Kverneland. Mob. 48007570, epost: odropp@gmail.com 

Vara: Nils Jørgen Fossdal, Bragevegen 13, 4365 Nærbø. Mob. 92083182, epost: nils.j.fossdal@gmail.com 

 

9.trinn

Kari Engedal Stokka, Kvileitet 49, 4365 Nærbø. Mob. 97518421, epost: kari.stokka@hotmail.com 

Hege Eldøy Salte, Postvegen 27, 4353 Klepp stasjon. Mob. 988 02 588, epost: hege@textart.no 

Vara: Stig Hobberstad, Eikevegen 11, 4360 Varhaug. Mob. 415 32 704, epost: stig.hobberstad@gmail.com 

 

10.trinn

Signy Refsnes, Skjeraberget 89, 4365 Nærbø mob. 474 13 184  signyrefsnes@hotmail.com

Jan Gunnar Mattingsdal, Stokkalandshadlet 38, 4362 Vigrestad  992 29 772 mattingsdal@gmail.com

Vara: Jonas Egeland Reime, Vognvegen 2, 4365 Nærbø. Mob. 97165177, epost: jonas.e.reime@lyse.net 

 

 

Sekretær:

Tron-Arild Grødem, 41 79 80 71 / 988 52 709  tgrodem@tryggheim.no

 

Kristen friskule – foreldrerett og barnet sitt beste

Last ned som PDF

  • Barn og unge er store delar av livet sitt på skulen. Det er difor viktig kva påverknad dei får der, kva «briller» dei får å forstå verda gjennom. Ingen skular er nøytrale, dei vil alltid formidle livssyn gjennom haldningar, verdiar og lærestoff

    – meininga med livet, rett og galt, mennesket sitt forhold til Gud. Ein kristen friskule vil vise barn og unge at Gud høyrer til i livet og bryr seg om kvart menneske. Skulen gjev tydeleg påverknad, med respekt for bakgrunnen og vala til elevane.

  • Oppseding og undervisning basert på kristen etikk og kristent menneskesyn viser elevane at dei er verdfulle og utfordrar dei til å bry seg om andre menneske og ta ansvar i samfunnet. Skulen står for haldningar som motverkar individualismen og materialismen i samfunnet. Ein kristen friskule bidreg difor til eit godt liv for den einskilde og til eit godt samfunn.

  • Kristne friskular er opne for alle, utan omsyn til livssyn, kulturell bakgrunn, økonomi mm. Der møtest elevar med ulik bakgrunn og lærer å forstå og respektere kvarandre.

  • Kristne friskular har dei same faga som i kommunale skular og høge krav til fagleg kvalitet. Elevane lærer meir om kristendom enn i kommunale skular, dei lærer også om andre religionar og livssyn.

  • Foreldreretten er nedfelt i menneskerettane. Den inneber rett til og ansvar for å bestemme kva oppseding og undervisning barnet deira skal få, ut frå kva som er best for barnet. Barn er ikkje foreldra sin eigedom, men foreldra må velje for dei når dei er små og hjelpe dei å ta stadig meir ansvar for eige liv.

  • Kristne friskular er ei hjelp til foreldre og barn som ynskjer ei kristen oppseding. Skulane gjev hjelp til å motverke noko av det dei oppfattar som negativ påverknad i mange samanhengar i samfunnet.

  • Kristen tru er ein relasjon til Jesus Kristus, eit fritt val for kvar einskild. Kristne friskular verken kan eller vil indoktrinere elevar i kristen tru, men vil gje dei kunnskap, innsikt og erfaringar som grunnlag for eige val.

  • Menneskerettslova seier: Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning. (Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), første tilleggsprotokoll. Art. 2)

Til elevar og føresette på 10 trinn

 

Last ned som PDF

Tid for vaksinasjon mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio (dtp-IPV-vaksine)

 

Du må samtykka digitalt

For at barnet ditt skal få vaksine må du gå inn i Min Skole appen og gje digitalt samtykke. Logg deg inn og klikk på fana «samtykke». Dersom me ikkje får digitalt samtykke, vil ikkje eleven få vaksine på oppsett dato. Det er nok med digitalt samtykke frå ein forelder/føresett.

Hugs å informere helsesjukepleiar

Dersom barnet har allergi eller andre helseproblem er det viktig at de tek kontakt med helsesjukepleiar på skulen. Gje også beskjed dersom barnet har blitt vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio utanom vaksinasjonsprogrammet det siste året. Ta også kontakt med helsesjukepleiar hvis barnet har fått anna vaksine den siste veka før oppsatt vaksinasjonsdato på skulen.

Ring eventuelt tlf. 51799970 og spør etter helsesjukepleiar på skulen der eleven går.

 

Elevar i 10. klasse får tilbod om ei oppfriskingsdose av vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio gjennom det nasjonale vaksinasjonsprogrammet for å oppretthalde god beskyttelse. Norske barn får tre dosar med vaksine mot desse sjukdommene fyrste leveår, ei i 2. klasse og no i 10. klasse.

 

Om vaksina

Vaksina som vert brukt heiter Repevax. Den kan hjå nokre gje forbigåande raudheit, smerter og heving der sprøyta vert sett. Nokon får lett feber. Du kan finna meir informasjon om Repevax på nettsidene til Statens legemiddelverk: www.legemiddelsok.no

 

Om sjukdomane

Difteri er ein akutt infeksjon i øvre luftvegar som skuldast difteribakteriar. Bakteriane dannar giftstoff som fører til stor hevelse i slimhinnene i halsen og gjer at det vert vanskeleg å pusta. Giftstoffa kan også angripa hjarte-, nyrer og nervevev. Sjukdomen kan vera dødeleg, og førekjem i delar av Europa og andre verdsdelar.

 

Stivkrampe (tetanus) skuldast ei bakterie som kan finnast i jordsmonn. Bakteria dannar giftstoffer som angrip nervesystemet og gjev stivhet i musklar og smertefulle krampar. Smitte kan skje når bakteria kjem i kontakt med sår. Sjukdomen har høg dødelegheit, men smittar ikkje frå person til person. Stivkrampe er sjeldnare i Norden enn i varmare delar av verda.

 

Kikhoste (pertussis) er ein luftvegsinfeksjon med langvarige (6–12 uker) og kraftige hosteanfall. Kikhoste kan føra til pustestans hjå spedbarn og små barn. Den kan gje hjernebetennelse som kan føra til hjerneskade, og i sjeldne tilfelle til død. Også hjå større barn og voksne kan sjukdomen gje langvarige plagar. Sjukdomen er veldig smittsam – nær 100 % fekk sjukdomen før vaksinasjon vart vanleg.

 

Poliomyelitt er ein virussjukdom som vanlegvis gjev symptom på forkjølelse, smerter i kroppen eller magesjuke. Den kan gje hjernebetennelse (encefalitt) og kan føra til varige lammingar. Dødsfall førekjem. Noreg er i dag poliofritt, men uvaksinerte personar kan verta smitta under reiser og på den måten smitta andre uvaksinerte etter at dei kjem heim.

 

 

Skulehelsetenesta, Hå kommune

 

 

Lekser på Tryggheim USK

Last ned som PDF

Tryggheim ungdomsskule ynskjer at elevane skal ha lekser kvar veke. Lekser har fleire positive sider.

  • Forsking (John Hattie) viser at elevar som aktivt arbeider med skulearbeidet heime kan få opp til eit års større læringsutbytte gjennom grunnskulen enn dei som ikkje har lekser.

  • Lekser er det skulearbeidet som i størst grad gjev heimen innsikt i eleven sitt skulearbeid. Det er viktig for elevane sin motivasjon for skulearbeidet at heimen syner interesse for det dei arbeider med.

  • Gjennom leksearbeidet ynskjer me at elevane lærer å ta ansvar for eiga læring og å disponera arbeidstida si – gode arbeidsvanar.


På Tryggheim ungdomsskule ynskjer me at fylgjande skal prega eleven sitt leksearbeid:

  • Me ynsker at elevane skal oppleva at dei får framgang gjennom heimearbeidet – erfara att det lønner seg.

  • Me ynskjer at leksene skal vera varierte.


På Tryggheimungdomsskule ynskjer me fylgjande ramar for leksearbeidet:

  • Me ynskjer at kvar elev skal arbeida omkring to til tre effektive timar per veke med lekser.
    • Det å førebu seg til prøvar og arbeida ekstra med noko lærestoff er opp til kvar einskild elev og dei som ynskjer det må gjerne bruka meir tid til skulearbeidet.

  • Elevane skal få ut leksene i god tid slik at dei kan prioritera kva tid i løpet av veka dei vil gjera dette arbeidet.

  • Somme veker kan elevane gjere noko lekser i Tematimen – men som hovudregel skal denne økta nyttast til anna arbeid, til dømes elevråd, sosiale tiltak, lærarstyrte emne, undersøkingar eller vurderingssituasjonar.

  • Det er ynskjeleg at elevane har gode arbeidsvanar når dei gjer leksene. Nokre moment som elev/ foreldre/ lærar snakkar saman om:

    • Kvar gjer du leksene – kvifor gjer du dei der?

    • Kva må du gjera for at du skal få godt fokus og god konsentrasjon når du gjer leksene? Stille? Skrivebord/ Sofaen? Mobilfri tid?


På Tryggheim ungdomsskule skal læraren vita dette om lekser og ha dette med seg når dei planlegg leksene for elevane:

  • For at leksene skal følast relevante for elevane må dei fylgjast opp i timane.

  • Leksene skal primært bidra til repetisjon og overlæring (nok mengdetrening). Det vil seie at elevane i stor grad skal arbeida med kjent lærestoff heime.

    • Repetisjon kan sjå tilbake både på nyleg gjennomgått lærestoff –men og på ting som ligg lenger tilbake i tid.

  • For at leksearbeidet skal væra relevant for eleven er det viktig at det vert snakka om hensikta med leksene med elevane. Elevane i ei klasse er og på ulike faglege nivå – dette må også gjenspeilast i kva lekser dei får. Det er og naturleg at type lekser og ansvaret knytt til desse har ei viss utvikling gjennom dei tre åra dei går på ungdomsskulen.

  • Elevane skal få oppleva variasjon i leksearbeidet. Nokre viktige element:

    • Vi ynskjer at noko leksearbeid skal være praktisk.
    • I nokre fag kan «omvendt undervisning» væra nyttig i nokre emne. Då nyttar elevane leksetida til å henta fram tidlegare kunnskap om emne som kjem att i undervisninga (spiralprinsippet).

    • Tverrfaglege lekser kan væra gode om fag klarer å samarbeida om det/ fylgja det opp.
    • Kreative lekser vert ofte opplevd spanande for elevane.

    • Lekser som inneheld element av dybdelæring er bra.

    • Nokre gonger kan det å gjera ferdig eit arbeid vere ei god lekse.

  • Mål for fag må styra kva lekser elevane får.

  • For at leksearbeidet skal opplevast som nyttig og som ein heilskapleg del av undervisninga er det viktig at faglærarar og ser på alle lekser elevane får. Det er ikkje bra om dei får mykje lekser i eit fag og ingenting i eit anna fag. Ein skal prøva i så stor grad som mogleg å gi lekser fordelt på alle fag vekta ut frå talet på undervisningstimar i kvart enkelt fag.

  • God tekstproduksjon er som regel tidkrevjande –og det er nyttig at elevane får erfaring med å arbeide med å utvikle ein tekst over tid. Då kan nye idear dukke opp – ny setting (heime) kan og gje nye tankar/ idear som utviklar tekstane dei skriv.